Aktiv læring i et godt miljø

Aksjonen mot vemork 1943

Bakgrunnen for operasjonen var frykten for noe som kunne vise seg å bli et fremtidig mareritt, en atombombe i Hitlers våpenarsenal. Vitenskapsmenn på både alliert og tysk side var klar over tungtvannets mulige rolle ved fremstilling av en atombombe. Da de allierte fikk vite at tyskerne satte opp produksjonen på Vemork drastisk, var det all grunn til å tro at tyskerne hadde gjort store fremskritt i forskningen. Norsk Hydros anlegg på Vemork var det eneste anlegget i verden på den tiden som produserte tungtvann i industriell målestokk, og fabrikken ble derfor utpekt til det viktigste angrepsmål i hele Norge.

Første operasjon - ”The Constant Einar”

Einar Skinnarland ble 28. mars 1942 sluppet fri nedover Hardangervidda for å skaffe opplysninger og informasjon om Norsk Hydros anlegg på Rjukan. Han hadde bodd nesten hele livet bare noen kilometer fra fabrikken, og broren og flere av vennene hans hadde viktige stillinger i bedriften. Einar kunne etterhvert melde at produksjonen av deuterium- oksyd var i rask stigning og at det hver måned ble sendt en forsyning tungtvann til Tyskland. Einar skulle dra opp på fjellet og vente på resten av "Grouse" gruppen.

Annen operasjon - ”Grouse”, Senere ”Swallow”

Og tredje operasjon ”Freshman”

18. oktober ble neste gruppe av "Grouse" sluppet ned på Hardangervidda, og de ble møtt av Einar Skinnarland, som hadde kommet opp i fjellet igjen. Disse fire skulle sammen med Einar Skinnarland veilede og ta imot operasjon "Freshman". "Freshman" bestod av 34 mann i to glidefly på slep etter to Halifax. 19. november fikk "Grouse" (rype) / "Swallow" (svale) kontakt med det ene Halifax flyet, men rett etterpå var katastrofen skjedd. Det ene flyet og begge gliderne havarerte i fjellet på Vestlandet. De som ikke døde momentant ble tatt hånd om av tyskerne. Noen ble skutt, andre kvalt eller forgiftet. Operasjonen kostet 41 briter livet. Nå måtte den norske "Swallow"-gruppen overleve i vinterkulden mens den eneste kontakten de hadde med omverdenen var radiokommunikasjonen med SOE i London. I mellomtiden gjaldt det å overleve i de ekstreme forholdene i fjellet. De måtte spise reinlav og reinsdyr, ikke bare kjøttet, men også lever, magesekk, blod, tunge og hjerne.

Fjerde operasjon - ”Gunnerside”

Den 16. februar 1943 landet en ny gruppe på Hardangervidda: unge nordmenn som var spesialtrent for oppdraget. De landet fem mil fra sitt mål, og kom rett opp i et forrykende uvær. Derfor tok det flere dager før den nye gruppen på seks, ”Gunnerside”, kunne forenes med ”Swallow”.

Om kvelden 27. februar lå sabotørene klar i Fjøsbudalen nord for fabrikkanleggene på Vemork, og begynte den farlige og slitsomme nedstigningen. De forserte det ville juvet nedenfor fabrikken, og klippet seg gjennom porten til anlegget. Dekningspartiet gikk i stilling, og sprengningspartiet gikk frem. Spreningsladningene ble lagt, og ved eksplosjonen ble høykonsentrasjonsanlegget ødelagt og store mengder verdifullt tungtvann ødelagt. Tyskerne merket ingenting før det hele var over. Men da var gruppen på vei opp mot fjellet igjen, langs den gamle anleggsveien under fjellbanen. Snøen lå dyp, og mørket senket seg. Det ble en strabasiøs tur, men alle kom i sikkerhet.

Igjen ble gruppen delt. Sprengingspartiet gikk fullt bevæpnet og i full uniform på ski fra Rjukan over Hallingdal, Valdres, Gudbrandsdalen, Østerdalen og over til Sverige. De øvrige spredte seg innover Hardangervidda. Tre tusen tyskere omringet og finkjemmet vidda, men ingen av sabotørene ble tatt. Radiostasjonen fortsatte sin kontakt med overkommandoen i London til krigens slutt.

Femte operasjon - ”Bombingen av Vemork”

Anlegget på Vemork ble snart bygd opp igjen. Det ble ansett for å være så farlig at amerikanerne bestemte seg for å bombe fabrikken. Den 16. november 1943 fløy 140 ”flying fortress” inn over Rjukan og bombet Vemork kraftstasjon og fabrikken. Tyskerne måtte oppgi sine produksjonsplaner, men mer enn 20 nordmenn, barn, kvinner og menn, mistet livet.

Sjette operasjon - ”Senking av jernbaneferga”

Senere fikk sabotørene rede på at tyskerne ville frakte det halvfabrikat av tungtvann de hadde på Rjukan til Tyskland. Fra London ble det gitt ordre om å ødelegge tungtvannstransporten.

Det svakeste punkt i transport var ferden med jernbanefergen over Tinnsjøen. Før fergen gikk, sørget sabotørene for å plassere en tidsinnstilt ladning i baugen, og da ”Hydro” var kommet omtrent halvveis i sin ferd over Tinnsjøen søndag 20. februar 1944, gikk eksplosjonen. Fergen sank i løpet av noen minutter. Fire tyskere mistet livet, og fjorten norske liv gikk med. Men kampen om tungtvannet i Norge var forbi.

Det var totalt 6 aksjoner mot Vemork

Opptakten